Frafall i videregående skole: Torgeir Øverland
Min erfaring etter mange år i VGS, skyldes mye av frafallet for stort fokus på allmenne fag, for lite fokus på fagene elevene har søkt på, mangel på individuell oppfølging på enkelte skoler og skoler som ikke har utviklet bedre samarbeid med bransjen. En del skoler tviholder på elevene.
Mange elever som har slitt med allmenne fag i mange år i grunnskolen, blir møtt med mange av de samme problemene/allmennfagene i VGS. Dette skyldes i stor grad de reformene vi har hatt de senere årene som har lagt større vekt på allmenne fag. Også fag som er ment å være praktiske blir i stor grad brukt til teori (Jfr. "Prosjekt til fordypning").
Mange skoler har hatt samarbeid med skoler/ bedrifter i utlandet med stort hell. I de tilfellene jeg har jobbet med dette har frafallet vært tilnærmet null. Dette prosjektet ble imidlertid stoppet av skolens ledelse. Uvisst av hvilken grunn. Mulig det kostet noen kroner?

For få lærlingeplasser
Bransjen som sådann bør også ta sin del av ansvaret i denne saken. Det er for få lærlingeplasser. Mange aktører ønsker ikke å ta imot lærlinger/praktikanter, de vil heller ha dem ferdig utdannet.
Bedre samarbeid og økt veiledning
Skole og bransje bør utvikle et bedre samarbeid slik at det første året i fagopplæringen i stor grad kan skje i bedrift. Mange skoler har en lang vei å gå for å få til gode avtaler med bransjen. Læreren kan være en slags mentor for eleven ved å besøke bedriftene hvor elevene har arbeidspraksis. På denne måten vil eleven bedre kunne vurdere om dette er et yrke som han/hun vil satse på. Veiledning i grunnskolen blir også i stor grad forsømt, selv om det også her er store forskjeller.
Teroretiske fag etter fagopplæringen
Fag som engelsk, norsk og matematikk (studie-spesialisering) kan med fordel legges til året etter endt fagopplæring og fagbrev for dem som ønsker å studere videre. Dette er mulig i dag kun om det finnes ledig studieplasser. Elever som velger å vente har ingen rettighet til allmennfaglig påbygning etter endt fagopplæring. For å få dette til trengs en del justeringer i opplæringsloven.
Teori og praksis må ses på med nye øyne
Den teoretiske delen i yrkesopplæringen bør begrenses til det som har med faget å gjøre. Man lærer mye norsk, engelsk og matte ved å lese/skrive faglitteratur. Løsningen på mye av dette ligger i hendene på politikerene, men mye er også mulig å få til dersom skolene og bransjen etablerer et bedre samarbeid. Her trengs bare litt vilje og kreativitet.
Hilsen
Torgeir Øverland
torgeir.overland@ebnett.no
Les også artikkelen Kokkene forsvinner fra yrket